Intra-Jante

I dag har jeg vært på cafe. En flott cafe. Vakkert dandert på en topp med skogkledde sider og fabelaktig utsikt over den lille store byen. Det sitter gammel feststemning i de grove tømmerveggene. Det er taler fra skiklubber og brylluper i den store peisen. Det er høyt under taket. Det er sprosser på vinduene. Verandaen er egnet til storslåtte bilder av idrettslag og festlag.

Det er mørkt inne, det er fyr i peisene i begge avdelingen. Det er svartkledde kelnere, elghodet kneiser over mantelen. Det er en diskrete stikker på døren som tilkjennegir kvalitet, Michelinkvalitet.

I den ene avdelingen serveres det lunsj. Smakfull, velduftende lunsj. Det frister. Men jeg er på søndagstur og vil heller ha en croissant og en caffe latte. Avdelingen for kaffe og kaker serverer en sur og vammel svart kaffe. Den litt lunkne varianten av kokekaffe slik den ble servert lenger inn i skogen den gangen Asbjørnsen og Moe fartet rundt i Marka og samlet eventyr.

Jeg må krangle meg til en latte. Maskinen står i «feil» rom, og jeg må fortelle kelneren at den kaffen  jeg vil ha bør ha bedre kvalitet enn bøttekaffen. Jeg må argumentere. Jeg må påpeke. Jeg må være litt sur kunde. Det er litt underlig, at jeg ikke skal stå der og føle meg vel, at jeg ikke føler at jeg er i min fulle rett når jeg prøver å få det ut av restauranten som jeg ønsker meg. Jeg er jo tross alt en betalende kunde.

Men slik er det nå altså ikke en gang. Jeg har mine små sære introjekter. «Slik gjør man da ikke.» «Du skal da ikke forlange noe mer enn det andre får.» «Dine krav og forventninger er ikke rimelige.» «Du må stille deg bak i køen og ta det du får.» Og andre vage forestillinger svever rundt i bakhodet på meg. Og de skaper følelsen av å være litt frekk. Jeg blir rett og slett litt uvel av at jeg skal føle meg uvel når jeg stiller mine forventninger til syne. Jeg trykker mine forventninger på andre og noe i meg trykker tilbake.

Puh. Jeg klarte det. Jeg fikk min feil-latte, og kunne nyte den med en god avis og tilhørende utsikt.  Men det satt langt inne. Jeg gleder meg til at jeg kan bli enda frekkere, forlange enda mer service, og bli enda bedre på å si fra om hvordan jeg vil at ting skal være.