I etterkant av Wikileaks utblåsning av lettere pinlig korrespondanse mellom forskjellige deler av den amerikanske utenrikstjenesten, har det oppstått en rekk ”mini-tsunami-i-kaffekopp” affærer. Noen litt mer alvorlige enn andre. Personlig ser jeg med glede på at idiotiet i utenrikstjenesten blir ført frem i lyset, og at noen setter fokuset på ukultur i systemer som nyter svært godt av skattebetalerne kroner.
Det som ikke gleder meg fullt så mye er forskjellige betalingsformidleres behov for å moralisere med betalingskanalene mine. Jeg kan ikke lenger bruke mine normale betalingskanaler for å støtte aktiviteter og organisasjoner jeg ønsker å støtte. Joda, jeg kan sikkert omgå dette på et eller annet vis, men jeg liker virkelig ikke at disse institusjonene leker moralpoliti med pengestrukturen min. Jeg liker rett og slett at penger er anonyme, at de ikke kan spores og at jeg kan bruke dem til å betale det jeg vil med. Det er nok andre instanser i verden som vil legge lokk på min adferd og mine "lyster", jeg vil ikke at pengene, som jeg oppfatter som mine, skal ta ansvar for meg. Hvis det viser seg at det er ulovlig å støtte Wikileaks (eller andre), så vil jeg som voksen ha rett til å begå den handlingen likevel. Det er min rett å bøye reglene, og det er mitt ansvar å ta følgende av det. Det er basisen i vår rettstat; min handling, mitt ansvar. Jeg vil ikke at pengene mine skal ta fra meg denne retten og dette ansvaret.
Og for dem av oss som vil gi noen euro til Wikileaks, de kan finne info om det her.
Wikileaks support
