Litt lørdag

De finnes to typer mennesker; de som deler folk inn i to kategorier og de som ikke gjør det.

Noe annet.

Kjønnsskifteoperasjon, næh, alt for tradisjonelt! Hva med å skifte art? Bli en hund? Eller skifte form? Til et tre? Ikke kult nok. Ta det helt ut, bli en annen substans? Nå snakker vi. I mitt neste liv tror jeg at jeg vil være en screensaver. En snill en :-)

On the internet everybody knows you are a cow

Det er fristende å skrive om den gamle internettparolen, on the internett nobody knows you are a dog, nå som også kuer er på twitter.

Korte meldinger om tingenes tilstand formidles nå rett fra fjøset til alle som gidder å høre etter, eller følge med på det viktiste i hele verden. De som virkelig er interessert får vite hvor mye den har melket, at den har det bra, og også at kuer har litt humor.

Men viktigst av alt, den punkterer den gamle myten om at man er anonym på nettet. I post-facebook æraen blir ordtaket; on the internet everybody knows you are a cow.

En hard morgen i overflodssamfunnet

For et hardt liv det er å leve i Oslo, Norge. I dag er det søndag og musikken fra NRK som jeg henter ned fra nettet holder meg i sengen en time ekstra. Minst. På den litt mindre late siden vasker jeg tøy. Heldigvis er det bare å trykke på to knapper, helle pulver i skuffen og sett på. Jeg slipper å stå i en kald bekk og vaske det for hånd. Det er lett å ta sin venn vaskemaskinen for gitt, men i dag har jeg tatt mål av meg til å sett pris på ting.

Jeg bruker tiden til å tenke litt på hva jeg skal gjøre resten av dagen. Mulighetene er legio. Har en avtale med poden om å finn på noe sammen. Det ligger an til en sykkeltur i marka, der hvitveisen pipler frem som kviser på tenåringspanne. Kikut er et fint mål, med boller som smaker himmelsk, varm kaffe, sol på verandaen og markatrivsel i alle former.

Fra Tvisynt fotoblog

Men det er mange andre ting som trekker. En båttur til øyene ville være en fin måte å tilbringe en vakker vårdag på. Hovedøya trekker, Langøynene også, de liksom bare ligger der og ber om et besøk.

På kulturfronten er det muligheter for å få med seg dansens dag. Det er bare å sette seg på t-banen og surre rundt fra stasjon til stasjon, så kommer opplevelsen glidende. Det danses på så mange som 19 forskjellige t-banestasjoner.

Fra Tvisynt fotoblog

På kulturhistorisk museum er det en utstilling om Romfolkets historie i Norge, og har du lyst på mer minoritetskultur er det møte om integrering i regi av Abid Raja på Litteraturhuset klokken 2 med blant annet Carl I. Hagen og Audun Lysbakken.

Nei, gud dette blir for mange valg. Jeg tror jeg holder sengen en stund til, og lar sol være sol og henter meg mer kaffe.

Skole, læring, glede og systemet.

Når man er ung er alle i utgangspunktet svamper etter informasjon, læring, kompetanse og mestring. De suger til seg språk de første årene, samhandler med andre mennesker på svært kompliserte og effektive måter, leker seg til mestring og mestrer de underligste ting. De lærer i sitt eget tempo og med stor entusiasme.
Hva skjer etter hvert med denne entusiasmen, den læringsvilligheten? Den blir ikke borte, de aller fleste har den med seg gjennom barnehager, skoler, universiteter og langt opp mot pensjonsalder. Vi trekker inn informasjon fra medier, venner, gjør erfaringer i møte med fysiske og sosiale rom gjennom hele livet. Er det noen som noen sinne slutter å lære, utvikle seg og kommunisere?

Svaret på det vil vel være nei. Helt til vi trekker vårt siste sukk trekke vi inn verden omkring oss og responderer til den. Bortsett fra når vi settes på skolebenken. Men selv ikke der er bildet enkelt. Det læres der og. Det læres en masse der. Allikevel ser det ut som om det er et stykke igjen til at alle har optimale forhold for å trekke til seg kunnskap i skolesituasjonen. Er skolen blitt et hinder for læring? Tja, elevene lærer jo uansett, av og til på grunn av skolen, av og til på tross av skolen.

Når elevene har sittet lenge nok stille på skolepulten og blitt helt kunnskap inni, er det mange av dem som ikke er så veldig interesserte lenger. De mister motivasjonen, de mister gleden ved å lære. De mister gleden ved å lære på den måten som skolen i dag presenterer læring på. Skolen er blitt et system, der systemet har tatt en smule overhånd. Det er blitt mer fokus på timetall, læreplaner, vurderinger og ikke minst karakterer. Vi bygger store evalueringssystemer som tar gleden bort fra læringen.for mange elever. Dette er ikke heldig for eleven der han eller hun sitter med sitt behov for informasjon, kunnskap og veiledning. Vi har fått et system med fokus på kompetansemål, læreplaner og karakterer også for elevene i deres daglige liv. Det kan ikke helt være meningen. Disse skolesystemene burde være instrumenter for de som skal lære bort, ikke restriksjoner som gjør læringen for elevene mindre spennende, mindre lekent.

Det er nyttig, viktig og svært maktpåliggende at vi lager et system som dyrker kreativitet og innovasjon. For Norge som land og for den enkelte elev. Det er svært lite rom i dagens skole for lekenhet, det er lite rom for egen utvikling, det er utvikling styrt av systemets behov for å måle, styre og fordele økonomiske goder. Vi må dyrke det rare, det som er uten for boksen. Vi må fostre opp innovasjon, ikke bare lydighet og karakterjag. Skal vi skape mennesker som er utstyrt for å takle endringer, for å takle utfordringer i morgendagens samfunn, må vi være interessert i annet enn Nasjonale prøver og PISA-undersøkelser.
Det er ikke mye som tyder på at endringstakten går ned i de neste årene, at utfordringene blir færre og at globaliseringen bremses og kommunikasjonsutfordringene blir mindre viktige. Dagens system er ikke bare en smule galt i et slikt perspektiv, det er i ferd med å utvikle seg ytterligere i feil retning.

Vi må få et løsere system, et system som i større grad er i stand til å tilpasse seg de lokale forholdene, som er i stand til å tilpasse seg den gruppen elever som er til stede i klasserommet. Det er bare ved å ha fokus på den enkelte elev, og læringsmiljøet elevene er knyttet til, at man kan gi elevene læringsglede, entusiasme og en smule læringslykke tilbake.
Det viktigste med skolen bør i større grad å ikke strukturere seg bort fra elevenes innebygde læringsglede men la en få det spillerommet som den trenger og fortjener for trives og gro.

Lille tørkle på hodet der...

Det skrives en del om hijab i aviser og på nettet i anledning enkelte skolers ønske om å forby bruken av det i skoletiden. For ikke mange ukene siden ble det fremmet et forslag i den retning på årsmøte i Oslo Venstre. Det ble ikke akkurat jublet frem og er i dag ikke en del av partiets politikk.

Dagsavisen kjørte det som sak på førsteside. Et vakkert bilde, men meningene til Lektor Tørdal står til stryk i saken. MAN KAN IKKE FORBY SEG TIL FRIHET. At det skulle være så vanskelig å skjønne fatter ikke jeg.
Det er sikkert mange gode intensjoner bak det, men en kultur som tillater folk ned i barnehage alder å gå med Pornstar t-skjorte bør fjerne noen øyebjelker.

Hvis man anser det som et symbol, bør det da ikke være værnet av ytringsfriheten. Også for skole elever? Og hvis man ikke anser det som et symbol hvorfor skal det da forbys? Jeg skjønner ikke slikt...

Til slutt et lite stønn: Forrige gang noen forbød et klesplagg i Norge var det topplue. Hvem var det som lagde de reglene?

Legg merke til at bilde IKKE viser hijab slik det vanligvis brukes, det er snodig hvor ofte det blandes med Niqab eller andre plagg.